Å spille er det beste jeg vet!

I dag har jeg spilt i fire timer (hadde bare en liten pause). Selv om sola har skint ute og temperaturen har vært høy, har jeg bare vært nødt til å bruke tiden foran pianoet. Jeg er så inspirert og det beste av alt er at inspirasjonen kom helt av seg selv. Jeg og en kompis som spiller cello har laget strykearrangementer til to av låtene mine. Enda er det fem låter til som lengter etter å få selskap av en cello. Egentlig er celloen en ombygd gambe, så den har ekstra fin lyd synes jeg. Nå må jeg gå vekk fra pianoet før jeg blir helt kake før i morgen. Da skal jeg spille i en bursdag. Det blir en overraskelseskonsert i en gammel kirke. Jeg gleder meg veldig, for det å spille i et kirkerom er alltid magisk. Konserten skal være ganske sent om kvelden, så jeg regner med at det både blir mørk og stemningsfullt.

Jeg planlegger også konserten jeg skal ha utenfor Bergen i oktober. Det blir spennende ettersom jeg da skal samarbeide med en perkusjonist. Jeg synes det er gøy å eksperiementere med både gamle og nye låter. Jeg tror at det er sunt å gjøre det, for blir man fastlåst når det gjelder sine egne låter kan det bli vanskelig å utvikle seg musikalsk. Så kom cello og perkusjonsinstrumenter og sett farge på musikken! Inspirasjonen er her, og den omfavner jeg, for jeg vet at det går opp og ned med sånne ting. Feist sitt nye album "Metals" er godt å høre på nå. Hun har virkelig turt å eksperimentere på dette albumet og blir man ikke inspirert av det, så vet ikke jeg:)