Øving og utøving

Jeg øver. Denne uka skal jeg spille på en stor juristkongress. Det blir spennende, for jeg vet ikke hva slags publikum jurister er. Alt jeg vet er at de er veldig mange og at de trenger litt avbrekk mellom foredragene de skal høre på. Da er det fint at jeg kan bidra med litt musikk:)

Jeg øver også til en julekonsert som jeg skal ha for et historielag. Jeg har satt sammen feleslåtter, stev og folketoner sammen med fortellinger om juleskikker og tradisjoner fra gamledager. Det blir spennende. Det er sånne oppdrag som gjør at jeg må foreta researsh og virkelig fordype meg i noe. Det føles bra, for det er uvant å ikke lese hundrevis av sider til eksamen lenger. Det kjennes ut som at jeg har blitt voksen. Det er nå det gjelder. Nå skal jeg ta i bruk det jeg har lært i løpet av studietiden og jeg har mulighet til å velge hvordan jeg vil gjøre det. Det sitter ingen sensor bak i rommet og skal vurdere det jeg gjør. Nå må jeg stole på meg selv og at det jeg har å tilby er bra nok. Jeg kvalitetssikrer det jeg gjør ved å forhøre meg med andre. Det kan være godt at noen ser på undervisningsopplegg man lager, hører på nye låter eller leser igjennom manus sammen med en. For det er jo ikke alltid så lett å vite om det man øver på er klart til å vises frem. I hvertfall ikke nå i begynnelsen.