De små gleder

Tidligere denne uka gikk jeg til innkjøp av en teiprull. Og det var ikke mer som skulle til. Jeg ble skikkelig fornøyd. En bitte liten ting som en teiprull kan skape glede. Merkelig, men veldig fint å tenke på. Men musikk er det som gleder meg mest. En låt kan ta meg med opp, få meg til å drømme og ville noe. Det er fantastisk og helt utrolig hvor mye det betyr. Det gir glede å lage musikk også, men nå er det en stund siden sist jeg komponerte noe. Vintermånedene gjør meg trøtt og uopplagt, så jeg finner det vanskelig å være kreativ da. Men nå er det snart februar, og da vet jeg at det blir enklere å komponere. Det er alltid spennende å lage noe nytt, for jeg vet ikke hvordan det blir til slutt.

Siden jeg har skrivetørke bruker jeg tid på å eksperimentere med rytmer og lyder på pianoet mitt. Det gjør jeg for å prøve å trigge inspirasjonen og kreativiteten, og for å leke. Selv om det ikke blir til noe, så tror jeg det er viktig å leke seg frem til mål. Blir låtskriving for teknisk eller gjennomtenkt, så forsvinner gleden.

Jeg savner mer lek i hverdagen. Jeg får leke masse på jobb, men ellers er det lite lek. Voksenlivet er ofte så alvorlig. Det er så mange ting vi må tenke på og ta stilling til, og gleden som vi har som barn blir vanskeligere å finne tilbake til etter som årene går. Jeg husker at jeg som barn ble i lykkerus av et par nye sokker. Hadde de striper eller prikker, så kunne det gjøre meg glad resten av dagen. Jeg kunne sitte og beundre sokkene og føle meg kjempefin. Det er ikke akkurat slik det er i dag, men ikke så langt unna hvis jeg virkelig kjenner etter. Jeg savner den barnlige gleden over de små tingene. Jeg vil at vi skal leke mer. Det tror jeg hjelper. Løpe istedet for å gå, base i snøen eller bare løpe etter hverandre opp trapper. Er du med? Hilsen barnlig voksen.

Min nye teiprull. 

Mini te-servise.