Perfekt eller levende?

Det er ikke lett å spille inn noe. Jeg føler at ting blir litt kunstig når alt skal høres perfekt ut og instrumentene som er med skal spilles inn hver for seg. Det er nok kanskje en vanesak, men etter en del innspillinger finner jeg det like rart og komplisert. Jeg blir derfor glad når jeg hører kjente artister synger eller spiller litt ujenvt på innspillinger. Da viser artistene at de er menneskelige. For hva er egentlig et godt opptak? Jeg mener at det er når du kan høre at artisten er avslappet og lever seg inn i låta og ikke når alt blir "perfekt". Jeg vil høre at det virker live og akustisk når jeg hører på en plate og ikke at det er unaturlig jevnt og med for mange effekter som overskygger vokalen. Det er nok en smakssak, men forvsinner det levende i en innspilling, så synes jeg at man bare kan begynne på nytt.

Hjemmeopptak.

                                                 Kaffe og riktig innspillingsstemning er viktig. 

Ellers dukker prestasjonsangsten opp.