I vinduskarmen står det et lite hus. En gjenstand som minner meg om late dager på sofaen og om lange turer ute i frisk luft på sjøen. Om fiskekonkurranse der det viktigste er å delta. Om lukten av salt sjø. Å ligge og høre på regnet som treffer skråtaket. Og møte kjentfolk uansett hvor man går. Det er enda en stund til jeg skal tilbake dit hvor jeg trives så godt. Til hyttenauset. I mellomtiden nyter jeg å ha noe å glede meg til og lytter til denne sangen:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar